Det finnes ikke dårlig vær...

Etter en lang og våt vinter, begynner det så smått å krible i kroppen. Det er i grunnen litt rart.. jeg har aldri vært særlig sportsinteressert og egentrening har alltid vært stress!
Det var bare som skoleelev at jeg var nødt til å være aktiv. Obligatoriske gymtimer der man ble "plaget" med jogging, landhockey, fotball, sit-ups og push-ups, for å nevne noe.
I de seneste årene har jeg nok latt meg rive med av en heller aktiv ektemann. Han har alltid likt å være aktiv (rart at han har holdt ut med latsabben meg, egentlig..). Han elsker å gå i skog og mark, spilte aktivt volleyball som ung, og har etterhvert blitt en dreven løper og syklist.
For en tid tilbake ble jeg grepet av en besynderlig tanke: "kan han, så kan jeg!". Ble litt overrasket av meg selv da, men har jeg først bestemt meg for noe, så gjennomfører jeg. Og selv om jeg ikke er like aktiv som løpemannen min, prøver jeg meg på litt sportslige utskeielser innimellom.
Jeg kan blant annet skryte av å ha gjennomført Nordsjørittet 3 ganger! Jeg har syklet Haugesund-Sauda 2 ganger og vært med på korte løp 2 ganger, henholdsvis Aibelsprinten og Djupadalten kort løype. Hurra for meg!

Nå har altså bevegelsestrangen meldt sin ankomst igjen. Jeg starter i det små. Første løpeturen var forrige onsdag, da jeg tilbakela 5, 6 km. Holdt på å grine da jeg hadde løpt omtrent halvveis og oppdaget at jeg hadde løpt 150 meter feil! Var sååå sliten. Det bare å snu for å finne riktig vei igjen. Psyket meg opp med positive tanker om at da ble bare turen litt lenger og formen litt bedre. Stoppet ikke opp en eneste gang, selv om andre garantert kunne gått ved siden av meg. Fort gikk det altså ikke.

I dag løp jeg samme runden som forrige uke. I plaskregn! Det gikk bittelitt litt raskere i dag. Kanskje jeg bare ville forte meg for ikke å bli så veldig våt? Løp ikke feil i dag da.. hehe... Uansett, jeg kom hjem som en druknet katt. Rett og slett dryppende våt! Trodde i det minste at regnjakken skulle holdt tett! For det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlige klær (og jeg trodde mine klær var bra..). Neida... Jeg fisket opp en heller våt mobiltelefon fra lommen (det var dam i lommene!) for å stoppe tiden på Runkeeper, da ble skjermen full av striper og deretter gikk den i svart. Nå ligger den til tørk på badet og jeg krysser fingre og tær for at den står opp fra de døde i løpet av kort tid.

Det beste med å komme seg ut og i bevegelse, er definitivt dusjen etterpå! Deretter kommer den gode samvittigheten.
Sitter nå å koser meg med en stor kopp dampende lykke!
God onsdag alle sammen!

Denne søte koppen fikk jeg av min søster til bursdagen ett år, kjøpt på Indiska.

Ingen kommentarer: